Detalj av en Rogeri-fiolin

Jeg for ofte spørmål om hva som er så spesielt med de gamle strykeinstrumentene. En nokså åpenbar ting som er spesielt er at det er få bruksgjenstander fra de siste hundreår som har overlevd i like stor grad som strykeinstrumentene. Flere av de aller første instrumentene som ble laget på 1500-tallet er fortsatt i bruk i dag, og en 100-200 år gammel fiolin er ikke noe sjeldent syn i det hele tatt.

Den klassiske gullalderen for bygging av strykeinstrumenter strekker seg fra ca 1550-1750. Andrea Amati (ca 1520-1578) har laget de tidligste fiolinene vi kjenner til per i dag, og det ser ut til at hele "fiolinfamilien" (fiolin, bratsj, cello og kontrabass) hovedsaklig har fått sin form i den etterfølgende perioden, i dette området i nord-Italia. Fra Andrea Amati springer det ut en egen "cremonesisk skole" som omfatter en spektakulær rekke kjente byggere, som f.eks. Antonio Stradivari, med sønnene Francesco og Omobono. Andre familier laget instrumenter med både en felles familie-stil og en individuell karakter: særlig familiene Guarneri og Ruggeri. 

Andre italienske byer hadde egne tradisjoner innen fiolinbygging; særlig Venezia, Brescia, Mantova, Milano og Napoli. Ingen  kom riktignok helt på høyde med cremoneserne, men baserte seg delvis på utspringere fra Cremona. Siden ble disse instrumentene skoledannende for alle instrumentmakere i ettertiden og er det fremdeles i dag.

Det finnes etterhvert en del info om både italienske og andre antikke instrumenter på nettet; prøv særlig Cozio.com, Tarisio.com eller forumet "the Pegbox" på Maestronet.com.